Til musikk først og fremst, men også til folk. Selv er jeg et tekstmenneske. Jeg prøver alltid å lese mer inn i teksten enn hva som kanskje er ment; forestiller meg bakhistorien til en sangtekst, flytter den over på mitt eget liv. Når jeg er glad hører jeg på glade tekster – ikke nødvendigvis glade sanger, men teksten må ha et snev av håp over seg. “I won’t go near you again” synger Sinead O’Connor. Det er styrkesangen min; når jeg føler meg liten og svak, hører jeg på denne, og bestemmer meg for å gjøre akkurat som hun sier; I won’t go near you again. Men jeg feiler, på nytt og på nytt. Les resten av dette innlegget »