Til musikk først og fremst, men også til folk. Selv er jeg et tekstmenneske. Jeg prøver alltid å lese mer inn i teksten enn hva som kanskje er ment; forestiller meg bakhistorien til en sangtekst, flytter den over på mitt eget liv. Når jeg er glad hører jeg på glade tekster – ikke nødvendigvis glade sanger, men teksten må ha et snev av håp over seg. “I won’t go near you again” synger Sinead O’Connor. Det er styrkesangen min; når jeg føler meg liten og svak, hører jeg på denne, og bestemmer meg for å gjøre akkurat som hun sier; I won’t go near you again. Men jeg feiler, på nytt og på nytt.

For jeg drømmer fremdeles om deg. Innimellom vet jeg også hvorfor; når du sniker deg innom tankene mine på dagtid, helt uten at jeg er det bevisst i gjerningsøyeblikket; ja, da huker hodet mitt tak i den tanken og sparer den til meg til natta sniker seg på. Når jeg derimot vil drømme om deg, desperat ønsker å ha en positiv drøm – samme hvor trist jeg blir når jeg våkner – se, da kommer aldri den drømmen. Ikke nå lenger i alle fall. Jeg er det for bevisst.

I det hele tatt skjer det så mye mer i drømmene mine enn jeg tror er sunt for meg. I drømmene mine er jeg uovervinnelig, supersterk, beundret og elsket. Så våkner jeg, og får virkeligheten som en knyttneve i ansiktet; jeg er svak. Ikke fysisk, men psykisk. Jeg lagrer alt i hjertet mitt og tar det fram når jeg prøver å trykke meg selv ned i søla.

Ja, jeg lytter til folk. Og for hver negative kommentar jeg hører trenger jeg minst ti positive for å få tilbake troen på meg selv. Og de positive er det så veldig, veldig få av.

Du tror kanskje ikke jeg ble såret av det du gjorde da du valgte å sverte min proffesjonalitet, mine lederegenskaper, min autoritet og my whole being foran alle mine venner. Innimellom velger jeg å tro at du ikke mente å gjøre det, at det var en uheldig følge i kampen om folks tillit. Hadde du visst hvor hardt jeg faktisk tok det hadde du kanskje revurdert dine handlinger. Kanskje du til og med hadde bedt om unnskyldning for at du var så pikk – det hadde du helt sikkert i en ideell verden. Men denne verdenen er ikke ideell. Så langt derifra.