Jeg har en sånn rar følelse for tiden. Ikke humørsyk – den følelsen kjenner jeg veldig godt, men noe annet. Ikke det at jeg er trist altså, det er ikke det. Men jeg er liksom ikke helt glad heller. Mer… likegyldig?

Jeg har møtt en fyr. Les resten av dette innlegget »

Det er hva jeg er. Ute av stand til å glede meg på andres vegne, tenker alltid “what’s in it for me”, og selv om det ikke skulle være noen goder for meg i øyeblikket tror jeg alltid at jeg skal ‘tjene’ noe på alt jeg gjør før eller siden. Hvorfor kan jeg ikke bare VÆRE uten å skulle FÅ noe ut av enhver situasjon?!

“Du vet jeg alltid er der for deg” sa du. “Det er bare å ringe når som helst, jeg stiller opp.”

Les resten av dette innlegget »

(Ida Maria; Where ever you go)

I, it’s possible I have gone too far when it comes to you.

I can’t wait for the day when all the bad things I deserve
come crashing in and all I do is love you…
Time, it’s possible time could be my soldier and my king
in a war for you.

And words, could bring you down and put your heart right at my hands,
where I wanted to.

Les resten av dette innlegget »

I never knew perfection til
I heard you speak, and now it kills me
Just to hear you say the simple things
Now waking up is hard to do
And sleeping is impossible too
Everything is reminding me of you
What can I do?

Les resten av dette innlegget »