Av og til tenker jeg mye på min egen begravelse. Hvor den skulle vært, hvem hadde kommet, og hva hadde blitt sagt? Ville flere kommet om jeg hadde den her enn om jeg hadde den hjemme? Ja, for ‘hjemme’ er nemlig ikke der jeg bor. Ikke hjemme-hjemme – men det er litt hjemme her også.

Jeg lurer på om du hadde kommet. Jeg tror ikke det. Det vil si, jeg tror du hadde kommet om den hadde vært her, men ikke om du måtte reise 80 mil hver vei for å komme dit. Jeg tror ingen ville reist 80 mil hver vei for å komme dit. Joda, bestisen og slekta, men that’s it. Er ikke sikker på om bestisen hadde kommet heller, for det er nok ikke så lett å slippe unna familielivets plikter.

Men om jeg skulle sett min egen begravelse ovenfra, så vet jeg heller ikke om jeg ville hatt lyst til å se deg der. Se deg i nærheten av familien min, se deg snakke med slekta mi, la alle sammen se hvilken omtenksom fyr du er som reiser 80 mil hver vei for å komme i en venninnes begravelse. Når alt du gjorde mens jeg var her var å være alt annet enn omtenksom.

Ville du angret deg? Ville du mistet en liten del av deg selv med meg? Eller ville du vært trist av plikt, for så å fortsette livet som vanlig?

Jeg skulle ønske jeg kunne ha en prøvebegravelse, bare for å se hvem som kom. Da ville jeg kanskje også visst litt mer om hvem som er verdt å spare på.