Ubehagelig privat
tanker jeg egentlig ikke burde haVille du kommet?
Av og til tenker jeg mye på min egen begravelse. Hvor den skulle vært, hvem hadde kommet, og hva hadde blitt sagt? Ville flere kommet om jeg hadde den her enn om jeg hadde den hjemme? Ja, for ‘hjemme’ er nemlig ikke der jeg bor. Ikke hjemme-hjemme – men det er litt hjemme her også.
Ensomhet vs tosomhet
Jeg måtte fjerne noe på den ‘egentlige’ bloggen min i dag. Der sto det nemlig at jeg var singel, men ikke ensom. Men jeg er nok mer ensom en jeg er villig til å innrømme. Jeg er ensom når jeg våkner i den store, fine, nye sengen min – fordi det ikke ligger noen der ved siden av meg. Jeg er ensom når jeg spiser frokost foran pc’n, og når jeg drar på jobb, er bikkja den eneste jeg sier ‘hadet’ til.
Usikker
Jeg har en sånn rar følelse for tiden. Ikke humørsyk – den følelsen kjenner jeg veldig godt, men noe annet. Ikke det at jeg er trist altså, det er ikke det. Men jeg er liksom ikke helt glad heller. Mer… likegyldig?
Jeg har møtt en fyr. Les resten av dette innlegget »
Egoistisk drittunge
Det er hva jeg er. Ute av stand til å glede meg på andres vegne, tenker alltid “what’s in it for me”, og selv om det ikke skulle være noen goder for meg i øyeblikket tror jeg alltid at jeg skal ‘tjene’ noe på alt jeg gjør før eller siden. Hvorfor kan jeg ikke bare VÆRE uten å skulle FÅ noe ut av enhver situasjon?!
Om venner
“Du vet jeg alltid er der for deg” sa du. “Det er bare å ringe når som helst, jeg stiller opp.”
It’s all just up to you
(Ida Maria; Where ever you go)
I, it’s possible I have gone too far when it comes to you.
I can’t wait for the day when all the bad things I deserve
come crashing in and all I do is love you…
Time, it’s possible time could be my soldier and my king
in a war for you.
And words, could bring you down and put your heart right at my hands,
where I wanted to.
Better that we break
I never knew perfection til
I heard you speak, and now it kills me
Just to hear you say the simple things
Now waking up is hard to do
And sleeping is impossible too
Everything is reminding me of you
What can I do?
Jeg er ikke sikker på om jeg liker deg lenger
Eller altså – jeg vet at jeg liker deg. Men jeg tror det er mer pga tanken på hvordan du en gang kunne være, enn hvordan du faktisk er?
Jeg idealiserer deg nok litt fremdeles. Delvis fordi du var min første voksen-kjærlighet, delvis fordi du til enhver tid fikk meg til å føle meg som verdens beste samtidig som jeg var konstant usikker på hvem jeg egentlig var da vi var sammen.
Nei, jeg liker deg ikke lenger. Men jeg liker tanken på deg.
Og forøvrig…
… blir jeg veldig redd når jeg sjekker bloggstatistikken og ser at folk faktisk har lest det jeg skriver. Gud forby at noen her kjenner meg!
Om humørsvingninger og løgner
Humøret mitt svinger veldig, men jeg klarer stort sett å holde det skjult. Mens jeg på en side (bokstavelig talt, om vi snakker netterminologi) er overlykkelig og veldig fornøyd med livet, kan jeg her pøse ut med alle mine rare tanker i hverdagen. Har fått tilbakemeldinger om at jeg skriver for seriøst på den egentlige bloggen min, så da er det nok hvertfall nødvendig med denne her. Les resten av dette innlegget »
